Reisebrev fra Portland, Maine

Besøk på handels- og industrihavna i Portland, Maine – som opereres av Eimskip.

I forrige uke deltok jeg på en handelsdelegasjon som besøkte Portland i delstaten Maine på USAs østkyst. Det var et meget nyttig besøk til en by som likner på Tromsø og som har en direkte transportåre til Tromsø som vil skape mange spennende nye muligheter. Her er mitt reisebrev.


Jeg deltok som offisiell representant for Tromsø kommune og som styreleder i Tromsø havn KF. Handelsdelegasjonen var organisert at Rambølls arktiske kontor i Tromsø og med arktisk direktør Nils Arne Johnsen som koordinator. Rambøll og Nils Arne har de siste årene arrangert flere seminar om næringsutvikling i den nordlige Atlanteren med basis i det islandske selskapets Eimskips linjenett, både i Portland, Reykjavik, Nuuk og Tromsø. Gjennom et godt samarbeid med Rambølls kontor i Portland, og Dana Eidsness, som er direktør i MENADO (Maine North Atlantic Development Office), var det lagt opp til at de ulike deltakerne her fikk et spesielt og tilpasset program. Det betydde for min del, at jeg fikk møtte lokale politiske myndigheter og besøke havna og lære mer om havneutviklingen som har skjedd de siste årene i Portland.

Handelsdelegasjonen fra Tromsø til Maine 3.- 7.oktober 2017. Fra Tromsø deltok i tillegg til meg, også Nils Arne Johnsen fra Rambøll, Sindre Helmersen fra Helmersen Delikatesser, Asbjørn Lilletun fra Norinnova Technology Transfer AS, Vegard Nilsen fra Macks Ølbryggeri AS, Martin Søbstad Amundsen & Marius Graff fra Graff Brygghus, Halvar Pettersen fra Tromsø Havn KF, Marius Storli fra North Agency As og Joakim Jocko Wikström fra Hrogn AS.

Det var ingen deltakeravgift og hver enkelt deltaker måtte selv dekke flybillett og overnatting. Så næringslivet dekket for sine, Rambøll for sine, og havna dekket for meg og havnedirektøren, som også var med i delegasjonen. Fra næringslivet var det representanter fra Mack ølbryggeri, Graff brygghys, Helmersen delikatesser, Hrogn AS, North Agency AS (skipsagent) og Norinnova (kommersialisering av teknologi- og forskningsbasert innovasjon).

Portland by i delstaten Maine er omtrent like stor som Tromsø når det gjelder folketall. Omlandet er likevel mer folkerikt, med rundt 140.000 innbyggere, selv om Maine uansett er en liten delstat på 1,4 millioner innbyggere. Portland er også som Tromsø en tradisjonsrik havneby (ligger jo i selve navnet) og er i dag en viktig eksport- og importby. Det som gjør den så spesielt viktig for oss i Tromsø, er at det islandske selskapet Eimskip har lagt sin hovedbase for gods- og containter-transport i Portland. Denne hovedbasen ble flyttet fra Norfolk lengre sør, fordi Portland og delstaten Maine begynte å investere massivt i havneutvikling i byen. Portland Waterfront ble utviklet og en moderne gods- og containterhavn sto klar. I tillegg har de sikret seg områder og muligheter for videre ekspansjon, slik at neste steg er bl.a. utbygging av en fryseterminal. Den skal stå ferdig vinteren 2019.

iTromsø 12.10.17: Forhandler med amerikanere som er sultne på tørket rogn 

Eimskip har ruter til Island,, Grønland og det sentrale Europa. Og til oppover kysten av Norge, deriblant også Tromsø. I Tromsø har vi nå langt til rette for nytt havneanlegg i Breivika nord, hvor det er planlagt for at Eimskip skal ha sin base. Deriblant er det satt av areal til en fryseterminal, som kan stå ferdig omtrent samtidig med en slik terminal i Portland. Det betyr økte muligheter for handel og utveksling varer mellom Tromsø og Portland. For selv om Portland er en liten by i amerikansk målestokk, så er den anlagt på den folkerike amerikanske østkysten, hvor det bor titalls av millioner av mennesker. Byer som New York, Bosten og Philadelphia er plutselig ganske nært transportsmessig.

I fiskerihavna i Portland, hvor bare næring (ingen fritid eller turisme) skal være. Mest hummerfiske med teiner.

Også for Maine som har flere varer som de kan tenke seg å eksportere, åpner det seg muligheter. Vi lærte i Portland at transport sjøveien er kostnadseffektivt. Dvs. at å transportere en vare til Tromsø, er på nivå med å transportere en vare på bil fra Portland til New Jersey 6 timer unna. Maine er stor produsent av hummer (som vi da også måtte prøve i ulike varianter), muslinger, øl, blåbær og tømmer. Gjennom sjøruten til Eimskip, har det plutselig åpnet seg opp nye muligheter for eksport.

For Tromsø er det også åpnet seg opp store muligheter. I dag går det en del hvitfisk fra Tromsø og Nord-Norge til Portland og østkysten. Når vi får fryseterminalen på plass i Tromsø, kan volumet i denne eksporten øke. Det gir f.eks muligheter for å frakte frossen laks, som normalt er et overskuddsprodukt, fordi man ønsker helst å eksportere fersk laks. Men også andre næringer kan få større muligheter, som for eksempel reiselivet vårt, bryggeri og annen sjømat-produksjon. I delegasjonen kom f. eks. Hrogn AS i konkrete samtaler om eksport av tørket rogn. Dersom vi i fremtiden klarer å fylle containere begge veien, så vil vi gjennom kontakten Tromsø-Portland, kunne ha skapt hundrevis av millioner kroner i økt verdiskapning. Se for dere fulle containere med hvitfisk, frossen laks, tørket rogn, øl brygget i Tromsø og mere til , som går fra Tromsø til Portland. I returen får vi sjømat, bær, elektriske biler (som er stor eksportvare), lokalt brygget øl fra Maine (som skal være USAs fremste øl-stat) – ja også her kan listen bli større, etter hvert som produsenter ser mulighetene sjøveien.

Fra offisiellt besøk hos borgermesteren i Portland, Ethan K. Strimling (dem.). Stor interesse for hva vi hadde gjort i Tromsø.

Som sagt var havneutviklingen i Portland sentralt. Og det var lærerikt å se hvordan lokale myndigheter hadde jobbet med å få forankring for så store investeringer i byen. Herunder også å forankre i byens befolkning, at det ville bli store inngrep på sjøsiden (Portland Waterfront). Denne diskusjonen kjenner vi også fra Tromsø, at naboer kommer med innsigelser og merknader til utbygging. I Portland hadde de gjort et skikkelig arbeid, med å minne befolkningen i Portland at byen faktisk var blitt til som en havneby og at selve navnet ( «port»), faktisk peker på det. Akkurat som Tromsø, som var en naturlig havn og nettopp derfor ble det etablert som by for over 200 år siden. Men Portland brukte også mange ressurser på å illustrere og få frem hvordan ulik havnestruktur ville fremkomme i nabolagene.

Jeg møtte også igjen John Nash, som er havnestyreleder for Portland havn og representerer republikanerne, som sitter med guvernøren i Maine. Men de samarbeider utmerket med Portlands borgermester som er demokrat. Fordi de er enige om å utvikle havna, så har delstaten lagt inn flere hundre millioner kroner i havneutviklingen. En investering byen Portland aldri kunne tatt. I tillegg er det også tilført føderale midler, som tilskrives godt politisk håndverk fra Maines representanter i US. Congress. Jeg møtte US. congresswoman Chellie Pingree, som representerer Maine 1. district, dvs. er valgt fra en av de to kongressdistriktene i Maine. Hennes dekker også Portland, hvor hun har sitt lokale kontor. For i USA har alle kongress-representanter og senatorer både et kontor i Washington og et lokalt kontor.

Møte med US. congresswoman fra Maine 1 district Chellie Pingree (dem.) som hadde en finger med å føre føderale penger til havneutbyggingen i Portland

Denne samvirkningen av midler fra delstat og føderale myndigheter, sammen med byutviklings- og reguleringsjobb fra Portland by gjorde dette til en suksess. Dette var det tverrpolitisk enighet om og samarbeidet skjedde uansett om det var demokrater eller republikanere innarbeidet. Egentlig sammelignbart med Tromsø, for akkurat på havneutvikling og det å ta store investeringer i denne infrastrukturen, har det vært tverrpolitisk enighet om hos oss. Forskjellen er at det er lokale penger, gjennom investeringer fra det kommunale eide Tromsø havn, som stort sett har stått for investeringen.

 

Siden vi var i Maine – som er «lobster state», så måtte vi selvsagt forsøke hummeren.

Det var også tid til å bli bedre kjent med Portland by. Det er en ganske intim bykjerne og når byen er på nivå med Tromsø, så blir man fort fortrolig med byen. Rytmen i byen er omtrent som i Tromsø, og ikke så oppjaget som den ble beskrevet å være i Boston, som er 2 timers busstur sørover. Vi er jo i «Lobster state», altså hvor hummer er den kanskje viktigste eksportvaren. Så det er flere varianter av hummer som man kan prøve. For egen del, når jeg først var i Maine, så ble det å prøve både hel hummer og «lobster rolls». Fikk også vandret en del på Portland waterfront, hvor det er ulike «havner», som f. eks fiskerihavn småbåthavn, turisthavn og altså selve industri- /container-havn. Et besøk på de berømte fyrlyktene i Maine ble det også

Delegasjonen på besøk på den flotte og mest kjente fyrlykta ved Fort Williams Park i Cape Elizabeth.

Det er altså mange muligheter for økt næringslivssamarbeid og handel mellom Tromsø og Portland, sammen med økt samarbeid innen utdanning og forskning, som igjen vil styrke forretningsmessige muligheter. Samtidig gir økt kontakt mellom Tromsø og Portland enda et ben i vårt arbeid for å styrke Tromsø som arktisk hovedstad. Jeg mener at vårt besøk i Portland styrket dette arbeidet. Nå må vi bare klare å følge opp, både i Tromsø kommune og i vårt lokale næringsliv.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *