Gøril Johansen: Tromsø – en drivkraft i Arktis

Gøril Johansen. Utenriksdepartementets utsending til Arctic Frontiers, Tromsø. (foto: privat)
Gøril Johansen. Utenriksdepartementets utsending til Arctic Frontiers, Tromsø. (foto: privat)

Kan Tromsø ta en «grønn» ledertrøye i Arktis? Det er kanskje på tide å omfavne den arktiske identitet, skriver Gøril Johansen. Fordi det er mye å være stolt av, Tromsø.

Som Burfjording vokste jeg opp med synet på Tromsø som en gigantisk metropol som hadde alt. Som fjetret satt hele jentelaget i fotball i bussen utenfor Polarsenteret, som det het den gang, før turnering i Skarphallen. Vi hadde hørt at bokstavene i senter-navnet var like store som biler, og jammen stemte det ikke! I taxien tok vi ingen sjanser fra campingplassen i Tromsdalen. ‘Raskeste og billigste vei til sentrum’ sa vi med ‘du lurer ikke oss’ -mine’. (Nå var jo dette før tunnelens tid, så det var i grunnen bare én veimulighet, men i storbyen kunne man aldri vite). Tromsø bød på landgang med ost og skinke, lilla lakksko på ‘Supergirl’, alskens fristelser på ‘Sweetheart’, rulletrapp på ‘Tempo’, og fine damer med hatt. Vi tapte 0-7 med ærefrykt for de sterke damene på Fløya, men spilte uavgjort mot Skarp. Guttene i Tromsø var velkledte, veltalende, og med moteriktig hårklipp. Blygt møtte vi storbyguttenes blikk over XL1-flaskens kjølende kant. Vi ble kjent med noen som kjente noen som spilte på TIL! I mørket i kinoen på Fokus fikk vi telefonnummeret til han kjekke på Tromsdalen IL på baksiden av et NOX-papir. Livet ble aldri det samme.

Nettside – Arctic Frontiers
Nordområdesidene hos Utenriksdepartementets nettsider

Mye vann har rent i havet siden denne tiden. Selv kom siden jeg til å studere ved universitetet i seks år. Takket være ervervet kompetanse fra UiT, Norges Arktiske Universitet, har jeg fått muligheten til å tjenestegjøre i norsk utenrikstjeneste og har siden hatt gleden av å arbeidet ved flere norske utenriksstasjoner. Ikke et vondt ord om vakre Paris, eksotiske Baku, hippe London, og ikoniske Murmansk. Det er noe eget ved Tromsø og Nord-Norge.

Det er derfor et privilegium å få jobbe med Tromsø og Nord-Norge i et internasjonalt perspektiv. I det arktiske bildet er vår egen arktiske hovedstad om ikke en metropol, så i alle fall et kraftsenter som har det meste. Ikke på grunn av, men snarere på tross av sin beliggenhet har Tromsø vokst frem som en multikulturell by med et fremragende universitet, sykehus med behandling i verdensklasse, ledende forskningsmiljøer på hav, klima og Arktis. Kongsbakken Videregående skole har en egen forsker og teknologilinje, unge kan velge å utdanne seg til et bredt spekter av yrker. Sterke meningsbrytninger som har sitt utspring i engasjement for regionen utspiller seg i det kraftfulle debattforumet Nordnorsk debatt. Den arktiske hovedstad har sitt eget profesjonelle teater, en rekke festivaler av alle slag, TIFF, Arctic Frontiers, Arctic Race of Norway, Midnight Sun Marathon, fotballag i eliteserien, for å nevne noe. Her kan du drikke kaffe latte og være på electronica jazz konsert det ene øyeblikket, og på din egen fjelltopp eller langt ut med kajakken mellom spekkhoggere det neste. Selvsagt kan du tvitre fra fjelltoppene, betale cashless overalt, og oppleve kombinasjonen av høyteknologisk samfunn og uberørt natur innenfor rekkevidde på samme dag. Næringslivet er i stadig utvikling; fiskeri og havbruk er i verdensklasse, næringsrettet forskning er i fokus, KSAT leverer satellittdata til verden, og Hurtigruten er verdenskjent for sitt konsept med bærekraftig turisme. Det ligger stort potensiale i å være en hub mellom øst og vest for flyreiser i nordområdene. Vi ser at flere og flere bruker lokale råvarer fra arktisk landbruk og fiske som gir store matopplevelser. Et stort utvalg små og mellomstore aktører leverer høykvalitets opplevelser for turister fra hele verden. Det er på en måte noe vakkert over at alt dette tas som en selvfølge i Tromsø. ‘At vi er den arktiske hovedstad er en vits’, sier noen. Mon det.

Bladet Nordlys 17.1.17: Gøril jobbet over hele verden i 13 år. Nå har hun flyttet hjem til toppstilling i Tromsø
iTromsø 16.12.17: UD satser på Tromsø 

I en internasjonal kontekst er det ikke en selvfølge å ha en vibrerende by i vekst på 70’ende breddegrad. Tromsø og Nord-Norge er på mange måter verdens viktigste arena for formidling og utveksling av kultur, kunnskap og synspunkter på det arktiske. Besøkende ungdommer fra Alaska og Canadas arktiske regioner drar inspirerte hjem; hvorfor har ikke vi universitet slik Tromsø har? Hvorfor kjemper vi med selvmordsproblematikk, mens det er kult å bo i Nord-Norge? Hva kan vi lære av de norske samene som rapper og designer og gir politikerne inn så ørene flagrer? Også våre nordiske og russiske naboer ser til Tromsø; hvordan kan vi skape vekst i egne nordområder? Selvsagt er det mange geografiske og klimamessige forskjeller. Det er likevel åpenbart at Tromsø og det norske ‘urbane Arktis’ ligger langt fremme i en større sirkumpolar kontekst.

Politiske delegasjoner fra Brussel, Haag, London og Washington reiser tilbake med aha-opplevelser over det norske Arktis som er så mye mer enn de hadde forestilt seg. Enkelte Arktis-miljøer i Paris, London og Washington domineres av forestillingene om Arktis som et isøde man må verne. Derfor har Tromsø og Nord-Norge en jobb å gjøre. Derfor må vi fremme vår arktiske historie og vise hvorfor det er viktig å ha balanse mellom bruk og vern i hva som faktisk er hjem for ti prosent av Norges befolkning.

Sterke miljøer i Bodø, Narvik, Harstad, Alta, Kirkenes, Vadsø og Svalbard, for å nevne noen, er selvsagt også sentrale bidragsytere på det norske arktiske topplaget. Samarbeid mellom de nordnorske miljøene er avgjørende. Tromsø innehar en viktig regional rolle for offentlige tilbud, forskning og utdanning, kultur og næringsliv, herunder særlig reiseliv. Tromsø er et kraftsentrum i nord. Den arktiske hovedstad kan dog ikke eksistere kun i kraft av seg selv, men kun i godt samspill med regionen.

Vær oppdatert på «Glad i Tromsø» via Facebook-siden til Jarle Heitmann

Regjeringens nylig publiserte Nordområdestrategi definerer nordområdene som Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde; i nord møtes innenriks- og utenrikspolitikken. Nord-Norge og Tromsø er et selvsagt reisemål for norske topp-politikere og deres internasjonale gjester. Arktisk Råd og Arktisk Økonomisk Råd har sekretariat i Tromsø, så også Arktisk Råds urfolkssekretariat og etter hvert arbeidsgruppen for miljø under Arktisk Råd, AMAP.

Kanskje identifiserer ikke den jevne Tromsø-borger seg som beboer i Arktis; begrepet forbindes gjerne med mer nordlige strøk, og inntil nylig har ‘Nordområdene’ vært mest brukt. Det er imidlertid kanskje på tide å omfavne den arktiske identitet. Det er mye å være stolt av, Tromsø. Det er dog også nye mål å strekke seg etter. Å være arktisk hovedstad forplikter. Det er fortsatt mange områder byen kan lede an på i Arktis. Å operere samfunn i vekst og utvikling, skape arbeidsplasser med tilhørende infrastruktur og industri er viktig. Kanskje nettopp derfor påligger det norske nord et ansvar å gå i front på grønn omstilling og bærekraft. Byens forskningsmiljøer har allerede mange kloke hoder på saken. Kan Tromsø bli plastfri, sykkelvennlig, gå i tet på bærekraftig logistikk og lavutslipps transport, en grønn reiselivsdestinasjon med lavenergi overnattingstilbud, klimatilpasset byutvikling, og på andre måter ta en ‘grønn ledertrøye’ i Arktis?

Jeg har troa. Beundringen fra det første besøk med fotball laget sitter fortsatt i. Det er noe eget ved Tromsø.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *