Åshild Strømmesen: Et enestående vakkert landskap til besvær eller skal hele Tromsø kunne være gode steder å bo?

Åshild Strømmensen er leder av Brensholmen/ Sommarøy utviklingslag.
Åshild Strømmensen er leder av Brensholmen/ Sommarøy utviklingslag.

Yttersia har lenge vært en «hvit flekk» på det kommunale kartet i Tromsø. Det skyldes ikke at området ikke er oppdaget, for vi er både oppdaget og godt besøkt.

Det finnes vel knapt en eneste innbygger i byen Tromsø som ikke har vært her ute. Den 16. mai vedtok formannskapet at kommundelplanen for området vårt skulle ut på en ny høringsrunde. Forrige runde var i fjor, men lokalt var vi lite fornøyd med at det ikke ble åpnet for mer boligbygging og Troms fylkeskommune ønsket å få konsekvensutrede kulturminner.

Formannskapssak 187 / 17: Plan 252 – Forslag til kommunedelplan for Sommarøy, Hillesøy og Brensholmen – Til høring og offentlig ettersyn

Vi ser at det bare er noen få områder hvor det aksepteres boligbygging. Planforslaget som foreligger båndlegger blant annet areal til jordbruk, også på steinrøysa Sommarøy. For de av dere som vet hva vi kunne dyrke på denne landbruksjord, så er vi absolutt åpne for gode forslag. Det er jo også med en smule undring lokalt at vi registrerer at mellom steinknauser på Sommarøy, så finnes det landbruksareal som skal vernes, samtidig som Åsgårdmarka nå kan bygges ut. Jeg vil våge den påstand, at dette området må sies å være mer egnet som landbrukareal, enn det vi har ute mellom steinhaugene på Yttersia, og særlig på Sommarøy. Det at landbruksareal skal vernes kan man jo skjønne, men når sammenhengende jordbruksområder i bynære strøk enkelt og greit kan bebygges, samtidig som våre grisgrendte frimerker av noen enger skal vernes, så er det klart vi lurer på hvor det sunne bondevettet har tatt veien. På den andre siden så har vi med kongen og dronningens velsignelse etablert kongeparken, og den er jo plassert midt i den beste turnipsåkeren vi har hatt her ute på Yttersia. Parken har kun en enkel bauta som vi i et knipetak kan plante neper og poteter rundt. En slik form for matauke ble jo også gjort med hell i slottsparken, under andre verdenskrig.

Kommenter på Facebook-siden «Glad i Tromsø». NB! Husk å «lik» siden…

Sommarøy Foto: Sommarøy Arctic Hotel.
Sommarøy
Foto: Sommarøy Arctic Hotel.

I planen så fremkommer det at kulturminnene ligger tett i tett, og vi ser at mange gjør sitt ytterste for at nye skal dukke opp. Stein som lokale helter bar opp på en av de høyeste haug på Sommarøy i 1958, blir i dag betegnet som et gammelt kulturminne og medfører at området nedenfor er båndlagt. De to som bar opp steinen i vanvare har vi selvfølgelig tilgitt, steinen i seg selv har nok feiret flere millioner av bursdager, men det skulle jo ikke medføre at den ble et kulturminne som skulle forhindre videre boligbygging? Men det er jo mye vi ikke forstår vi som bor her ute. Vi har jo som oftest en praktisk tilnærming til livet og synes at når et kulturminne er utgravd, med noen betula funn og deretter rekonstruert, så trenger vel ikke jordhaugen en sikringssone på fem meter? Vi tenker at skulle vi komme til å skade jordhaugen, så skal vi nok få tak i ny jord og gressfrø, sånn at den kan bli rekonstruert på nytt. De der restene etter betula som man ofte finne både i og oppå jorda, berg og steiner er ofte til besvær. Det gjør meg også en smule betenkt når jeg etter vinterens besøk, ser at det er over 40 bålplasser bare ved brufoten av Sommarøybrua – på Brensholm siden. De fleste har nok brukt bjørkved for å legge på bålet, så da skulle det bli flott mulighet for fremtidige arkeologer til å finne betularesterher ute, også i fremtiden. Betula er faktisk kun forkullede bjørkeved. Vi som bor her ute synes ikke at det er noe rart at man finner betula, for det er jo det vi også bruker for å tenne opp et bål. Jeg for min del er av den formening av der jeg og andre kan tenke oss å ha et bål, der var det ganske sikkert attraktivt også for andre i tidligere tider. Det er rart det her med kulturminner. Det ser ut til at jo lengre ut på landet de ligger, dess sterkere vern synes de å ha. Selv de her utgravde og rekonstruerte kulturminner hos oss får vernesone på minst fem meter. Det står sterkt i kontrast til store funnene som ble gjort på Tønsnes. Her snakker vi om kulturminner som må betegnes som indrefileten av funn i Tromsø og Troms, nye funn som endret vår oppfatning av hvordan de levde her i nord, i tidligere tider. Bålbrenning av bjørkeved på Yttersia kan vel ikke sies å ha like stor verdi?

Nord24.no 6.8.15: Arkeologen ble ikke begeistret da denne stod midt i jernaldergraven
Kyst og Fjord.no 8.8.16: Reagerer på korallsand-søknad
iTromsø 30.6.15: Håper på seiler- og kajakkboom – Kystsamfunnet på Yttersia satser og drømmer stort

Vi mente og mener fortsatt at det bør gå fint at det bygges hus i mellom eksisterende bebyggelse. For når det er begrenset areal å bygge på, som det faktisk er flere steder hos oss, så burde ubebygd areal ved og mellom husene kunne blitt benyttet. Andre steder i kommunen så kalles visst dette for fortetting og er ønskelig. Når ønsket tomteareal består av hauger, ja da er det jammen meg ta viktig å ivareta landskapet, selv om det allerede er bebygd på høyeste topp og vi bare ønsker å få lagt ut boligtomter nedenfor og mellom eksisterende hus.

Det å bo og leve i et område som er så populært som i de vakre bygdene på Yttersia skaper mange utfordringer. Vår erfaring med folk som kommer på besøk er at de tar strake veien ned i ei fjæra og der blir de. Det skal selvfølgelig innrømmes at vi hadde en gjeng med asiatere som forsøkte å kjøre til fjells. Ja å kalle de små haugene på Sommarøy bak huset, for fjell, er å ta godt i, men det er klart at hadde de ikke blitt stoppet, så hadde de nok kjørt hele veien opp. Det sier vel egentlig mer om veistandarden på veiene i distriktet? Veistandarden er et tema som er verdt en egen bloggføljetong. Alternativt så kan man tenkes seg at var det bygd hus, så ville det også vært en vei som de kunne ha benyttet for å kjøre opp på haugen for å ta bilder.

Planen som nå er sendt ut på høring oppfattes som om at utvikling på Yttersia ikke er helt ønskelig. Vi ønsker fokus på utvikling, gjennom å skape arbeidsplasser, tilrettelegge med boligtomter, samt skape bolyst og trivsel. For å oppnå disse målene så er det behov for å ivareta de lokale behovene i større grad. Om det er ønskelig at vi skal være bynære områders lekeplass og rekreasjonsområde, så er det klart da bør man ikke tilrettelegge for lokalbefolkningen og de som ønsker å bosette seg på Yttersia.  For vi registrerer at det foreslås å legges svært strenge føringer for bygging av naust til barn og unge på Yttersia, i forhold til kravene som ble stilt til tilsvarende bygg i Tromsø. En slik forskjellsbehandling synes sterkt urimelig.

Nord24.no 5.4.17: Han har brukt 300.000 kroner dagen i et helt år på en vill satsing én time unna Tromsø

Det skjer masse på Yttersia. Sommarøy hotell har bygd ut og ansatt mange nye arbeidstakere, Nord-Senja laks skal etablere seg her ute med fem nye arbeidsplasser, flere andre bedrifter har utbyggingsplaner og signaliserer behov for flere ansatte. Vi har fått på plass en ny og flott barnehage og har forventninger om at bygging av ny skole vil starte opp i løpet av kort tid. Vi ønsker å ivareta alle dere som besøker oss, men vi vil først og fremst være et levende lokalsamfunn og skape gode levevilkår for de som bor her ute og for de som ønsker å bosette seg her. Vi har et sterkt håp om at politisk ledelse og formannskapet vil komme på befaring og omvisning hos oss, før kommunedelplanen skal behandles for politisk for å kunne forstå våre behov og ønsker.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

One thought on “Åshild Strømmesen: Et enestående vakkert landskap til besvær eller skal hele Tromsø kunne være gode steder å bo?

  1. Veldig, veldig bra skrevet ! Skal yttersia få utvikle seg slik lokalsamfunnene selv er best tjent med, ja så må ekteskapet med Tromsø separeres, slik også tidligere ordfører Erlend Rian antydet på 25 årsjubileumet for utviklingslagene. Siden kommunesammenslåinga i 1964 er befolkningen økt fra ca 32000 til ca 75000 innbyggere. ALL VEKST, ca 43.000 personer har skjedd i sentrum. Sommarøya er vel den eneste kretsen som har holdt noenlunde stand, mye på grunn av hotellet og den fantastiske naturen og som lekeplass for byfolket. Tromsø Kommune har i mer enn 50 år vist at yttersia i kummunen kan brukes som salderingspost i alle budsjetter, og uten at det får partipolitiske konsekvenser. Ingen valgkretser er alene stor nok til å få inn en representant i kommunestyre, SELV OM ALLE VELGERNE STEMTE PÅ SAMME LISTE. Ved valget får vi 12-15 lister som vi kan fordele stemmene på, og som pulveriserer mulighetene for å bli representert. Ved valget om 2 år må kravet være at distriktstromsø må frigjøres fra bykommunen. Det må etableres en egen liste som velgerne kan slutte seg til. Partipolitikerne har ingen agenda som ivaretar behovet. Alternativt må distriktenes organiseres med egne styringsmekanismer som kan rette opp vanskjøtselen gjennom mer enn 50 år. Eksempelvis kan utviklingslagene tilføres formell myndighet med egne budsjetter etc som henger på greip i forhold til en rettferdig økonomisk fordeling. I tillegg må de få kompensasjon for underernæring gjennom alle disse årene. Gjør oppmerksom på at Hillesøy kommune var gjeldfri 1.januar 1964.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *